Skøytegruppa har en kort, men svært aktiv historie og er vel kanskje den gruppa i TIF som har de beste enkeltprestasjonene å vise til. Vi har flere norgesmestere, enda flere medaljevinnere i NM og en olympier. Skøytegruppa ble dannet høsten 1965.

Den første delen av dette skriftet er hentet fra Tynset idrettsforenings 75-års jubileumsmelding, forfattet av Bjarne Grandum.

Kilder for resten av skriftet er Morten Bjørnsmoen, Jon Magne Vingelsgaard , Jon Arne Hugudal, og andre i skøytegruppa. Dette er nedskrevet av Jon Magne Vingelsgaard, med Arne Inge Næss som sekundant, i november 1999. Morten Bjørnsmoen har sørget for bilder. Teksten står på trykk i Tynset idrettsforenings 100-årsjubileumsbok som ble utgitt i år 2000.

Skøyteidretten er gammel i Tynset Idrettsforening, men bare som mer tilfeldig lek og moro når isen på Glåma eller tjernene var høvelig til det. Først på 1950-åra ble det pløyd opp rundbane på Glåma like ovenfor brua. Her ble det både trent og arrangert løp, men isen ble fort for dårlig uten skikkelig sprøyting. Høsten 1959 valgte Tynset Vel en komite som brøytet og sprøytet den nye idrettsplassen ved gymnaset. Med den dyktige ildsjelen Per Fossum som banesjef, ble isen holdt i førsteklasses stand den første vinteren. Det ble også lagt flomlys, og en stadig strøm av unge skøyteløpere gikk rundt den vesle banen hver eneste kveld så lenge sesongen varte. Banen ble holdt oppe i tre år, men mindre brukt de to siste åra.

Her oppsto spirene til gruppas første skøyteløpere, blant andre Nils Ola Hugubakken, Martin Solvang, Willy Olsen, Liv Wenche Telneset og Marit Bjørnsmoen. Noen av disse meldte seg til å begynne med inn i Tolga IL som da hadde både skøytegruppe og en god bane. Foreldrene deres kom da sammen høsten 1965 og dannet ei skøytegruppe på Tynset. Denne ble tatt opp som gruppe i Tynset Idrettsforening den 30. november 1966, men med den betingelse av at de selv stod økonomisk ansvarlig for opparbeidelse og drift av baneanlegget som allerede var opparbeidet på Bjørnsmojordet. En var redd for at hovedlaget rett og slett ikke ville klare de store utgiftene.

Det første gruppe styret bestod av Paul Telneset (form.), Aksel Olsen (varaform.), Harald Solvang (kass.) og Morten Bjørnsmoen som banemester.

Gruppa fikk god inspirasjon i starten, for like etter at banen var åpnet den 1.desember 1965, kom den italienske elitetroppen til et 2 måneders treningsopphold, ledet av Kees Broekman. Senere kom også den norske elitetroppen, så det var et yrende liv på banen på Bjørnsmojordet i den første tida.

Det oppstod i de yngre klasser en hel rekke lovende løpere i åra som kom, og mange av dem hevdet seg bra i tevlinger både på kretsplanet og landsplanet.

Spesielt en skjøt overraskende fort fram og forserte helt til topplanet i norsk skøyteidrett. Det var Willy Olsen .

Allerede i 1967 ble han nr 2 i NM junior etter Dag Fornæss.

I 1968 vant han NM i samme klasse.*

Siden fikk han 1. premie på 5000m i NM i Tønsberg 1972.

Høydepunktet hans var vel 5.plassen på 5000m i olympiaden i Sapporo 1972.

( fra Bjarne Grandum`s 75års jubileumsskrift i 1975 )

Willy ble med i ei ny epoke i skøytesporten: ISSL. (International Speed Skating League). Det første profesjonelle skøyteforbund.??Skøytegruppas første bekjentskap med ISSL startet 3. pinsedag 1973 da Morten Bjørnsmoen reiste nedi Kjærreng for å spørre hvor Willy hadde vært i pinsa. Han fikk da vite at en profesjonell skøyteliga var på tapetet.

?

Pga det ikke helt gode forholdet til Norges Skøyteforbunds ledelse, mente Morten at dette var noe Willy kunne være med på. Morten lurte på om de hadde noen baner å gå på, for NSF nektet proffene tilgang til baner.

- Johs Tenmann som vi da hadde vært så heldig å få som trener for Willy, sa seg også villig til å støtte Willy i hans avgjørelse om å være med på dette nye, sier Morten.I denne forbindelse fikk Morten telefon fra NFS`s president Olaf Poulsen om han kunne kontakte Willy for å få han på andre tanker. Paulsen fikk da beskjed om å gjøre dette sjøl. Like etter fikk Morten telefon fra en pådriver for proffligaen (Svein Erik Stiansen), om han kunne stille opp som oppmann på det første profesjonelle EM. Dette skulle arrangeres av sportsklubben Herkules i Skien. Morten svarte nei, han følte vel at både han og klubben han hadde arbeidet for i alle år, stod i fare for utfrysing/ekskludering fra NSF om han hadde tatt jobben.

I etterpåklokskapens navn, sier Morten nå at han kanskje burde vært mer skeptisk til dette prosjektet, men at det på den tiden var viktig å støtte Willy.

Willy hadde en svært god periode under ISSL. Karantenetida ble aldri opphevet men Willy fortsatte som trener i TIF. Willy var også svært delaktig i "Trønderskjær", en nyvinning. Her deltok også Pål Jan Stokke. Mange utenfor Tynset fikk da dra veksel på de kunnskapene Willy hadde med seg. En må legge til at Willy var en skikkelig inspirator som løper. Han fungerte som trener for mange av de fremadstormende, samtidig som han skjøttet sin egen trening. Dette bidro sterkt til den videre utvikling av flere andre løpere.

Willy var vår første store løper, han gjorde det godt både nasjonalt og internasjonalt. Resultatene i proff-tida (73-74) var spesielt gode når man ser det i et historisk perspektiv.

Pål Jan Stokke

var vår neste storløper. Han er den av Willys elever som hevdet seg best.

Han har 3 NM-titler: 1982 sprint junior og i 1984 tok han kransen både i all-round og sprint som junior.

Pål var på det norske junior-landslaget i 4 år, han representerte landet i 12 landskamper.

Som senior var han på landskamper 2 ganger.Han deltok i 2 junior-VM, den beste plassering ble 6.plassen i VM all-round i 1982. Etter sin aktive karriere tok han fatt på en meget aktiv periode i Hamar IL, deretter 4 år som landslagstrener for damene. Pål Jan fikk også Hedmarksnåla for sine sportslige prestasjoner.

Samtidig med Pål Jan var Knut Normann Mælen veldig god. Han står fortsatt med bestenotering i 16-årsklassa i Norge på 3000m. Han var også på juniorlandslaget i 3 sesonger, og representerte Norge i 4 landskamper.

Skøytegruppa har hatt flere løpere som har kjempet i første rekke i kretsmesterskap og norgesmesterskap. På kvinnesiden kan nevnes: Liv Wenche Telneset, Marit Bjørnsmoen, Kari Lyngbakken, Anne Bjørnsmoen, Eli Austad, Sigrid Ødegård, Aud Johanne Mælen. Aud Johanne Mælen satte også 2 norgesrekorder.

Brødrene Ole Aage og Per Morten Aasegård, Marius Krokhaug, Ole Skjønhals og Geir Vingelsgaard hadde på slutten av 1980-tallet og i begynnelsen av 90-tallet hederlige plasseringer i krets og landsmesterskap.

Nye lovende talenter er på gang. 14-årige Roar Hugudal har kvalifisert seg til Landsmesterskapet i Bergen i februar år 2000.

Martin Solvang

må nevnes spesielt. TIF hadde ingen egen skøytegruppe i den tida han gikk (før 1966). Derfor gikk han for Tolga. Han oppnådde 5.plass i junior-NM i 1964.

BANER

Bjørnsmojordet var skøytebane fra 1965 til 1972. Banen ble anlagt på eiendommen til Inger og Morten Bjørnsmoen. Her ble det satt to norske rekorder av Sigrid Sundby og Lisbeth Berg. Hasse Børjes fra Sverige gikk her den 15.3.1970, 500m på 38.9. Det var da den raskeste tida som var oppnådd på noen bane i Nord –Europa til da. Til sammenligning var det ikke gått raskere på Bislett enn 39.61, sjøl om Bislett da var betegnet som verdens skøytemetropol.

Nytrømoen

ble bane fra 1972. Etter at banen ble flyttet hit, tok Tynset kommune ansvaret for anlegget. Her er det satt 5 norske rekorder, den beste: Bjørn Nyland 1500m på 1,57,46 i klasse junior, satt under senior NM-83. Beth Heiden fra USA sørget for to verdensrekorder mens hun gikk i juniorklassa; 500m på 42,58 og 1000m på 1,28,04.

Dette viser at anleggene var i topp stand og av ypperste verdensklasse.

Egne arrangementer utover klubb-, krets- og nasjonale løp:

1969-Landsmesterskap for gutter og jenter?1977-Norgesmesterskap sprint kvinner og menn?1979-Landsmesterskap for gutter og jenter?1980-Norgesmesterskap all-round kvinner junior og senior?1983-Norgesmesterskap all-round menn?1989-Norgesmesterskap enkeltdistanser menn sr.?1994-Landsmesterskap for gutter og jenter, sammen med Savalen SK, Savalen?1994-Verdensmesterskap kvinner senior, sammen med Savalen SK, Savalen

Administrasjon og drift

Etter det første styret, kom en periode med "Mossen" ved roret. Han styrte som formann. På dagtid var han banemester på Bjørnsmojordet, og når ungene kom fra skolen, var Morten klar til å ta imot dem som trener. Han sto også mye for transport av klubbens løpere som skulle delta på stevner. Morten sier selv at han brukte opp to folkevogner på all kjøringen rundt i Norge. Mange av oss har mange artige minner fra denne trafikken. Om man summerer de timene som han har nedlagt , vil nok en normal arbeidskarriere være over.

Morten var formann i klubben fra 1969 til 1978. Han satt også som nestformann i kretsen fra 1977 til 1978 og var formann fra 1979 til 1981. Han representerte på NSF`s ting i hele sin tid.

Morten tok flere kurs for å bli kvalifisert trener. Etter at denne karrieren var over, tok han en solid utdanning som internasjonal starter og oppmann. Han representerte TIF i utallige NM og andre større stevner, blant annet som starter i landskampen Norge –Sovjet på Elverum.

Morten var også svært aktiv som administrator. Han reiste mang en gang til by`n for "å ta" de høye herrer. Han mente vel at vi fikk jobbe med idretten og ikke snakke om alt mulig tøys. Han snakket rett fra hjertet, og dette var det ikke alle av herrene som tålte. Men Morten ga seg ikke når han mente han hadde rett og dette har han høstet god anerkjennelse for siden.

Andre sentrale personer i skøytegruppa i denne perioden var Njål Mælen, Jon Lyngbakken og Arne Mælen. Disse var også svært sentrale under bygginga av klubbhuset på Nytrømoen.

Etter denne perioden kom Oskar Løkken, han kom med som far. Siden ble han bitt av skøytesporten. Han var en sikker og stø leder. Han satt og som leder i skøytekretsen fra 1988 til 1994. Han tok også en solid utdanning som nasjonal starter og oppmann. Han ledet det første stevnet som ble avholdt i Vikingskipet, landskamp 1993. Oskar var oppmann i to landskamper og et utall av NM. Han representerte flere ganger på NSF`s ting og satt også som NSF`s utsending i underutvalg. Fikk Hedmarksnåla .

I 1999 fikk Odd Melvin Aasegård Hedmarksnåla for arbeidet han har nedlagt for kretsen og skøytesporten.

Jon Arne Hugudal har i mange av disse årene vært med. Han la opp som aktiv da han var 16 år og startet da en trener og lederkarriere som fortsatt blomstrer , 30 år senere.

Jon Arne Hugudal og Jon Magne Vingelsgaard er to av flere som har holdt gruppa sammen i noen tunge år, der mange av uteidrettene og spesielt vinteridrettene i hele landet har hatt tilbakegang. I de senere åra kan det se ut som denne trenden er i ferd med å snu.

Følgende har sittet som formenn i skøytegruppa:

Paul Telneset

1966 - 1968

Morten Bjørnsmoen

1969 - 1978

Oskar Løkken

1979 - 1985

Odd Arne Rønning

1986

Odd Melvin Aasegård

1987 - 1988

Jon Magne Vingelsgaard

1989 - 1990

Oskar Løkken

1991 - 1992

Terje Simensen

1993 - 1994

Jon Magne Vingelsgaard

1995 - 1996

Oluf Kløvstad

1997

Anne Bjørnsmoen

1998 - 2003

Knut Normann Mælen

2003 - 2008

Oddbjørn Lund

2008 -



Anne Bjørnsmoen har stukket liv i alle og fått dem med på isen igjen. At isflata er full av skøyteløpere er ingen sjeldenhet lenger. I 1998 og 1999 har vi arrangert "Skøytesportens dag". Her har det vært kjempeoppmøte og stor suksess. I overkant av 500 personer har møtt opp , og blant dem mye presse, også TV.

Dette har ført med seg at det er mange på isen. Mange av de gamle er tilbake, sammen med nye generasjoner. Nå er ishockey populært. Skolene er blitt en ivrig bruker av skøyteanlegget på dagtid. På kveldstid kan vi fint telle 20-30 stykker på isen og i helgene opptil det tredobbelte.

På klubbkveldene er det normalt ca. 40 unger som er med på klubbløp. De fleste ungene bruker ishockeyskøyter, men flere av de yngre etterspør nå hurtigløpsskøyter.

År 2000 og videre.....

Skøytegruppa har måttet kjempe for å beholde banen som den er. Den store isflata på Nytrømoen er viktig å beholde i sin fulle bredde, slik at det er plass til alle kategorier løpere, fra de minste unger til ivrige ishockeyspillere. Med så stor aktivitet som det nå er på isen, vil en innskrenking av isflata frata mange brukere muligheten til å bruke anlegget. Det vil også ikke være helt risikofritt for de minste å bevege seg blant flygende ishockeypucker.

Nytrømoen er også et viktig sted for "uorganiserte", der de møtes og organiserer for eksempel ishockeykamper på eget initiativ. Det er viktig for Tynset at det finnes en slik mulighet.

Skøytegruppa ser det som svært viktig å bevare skøytekulturen og inspirere folk til å komme seg ut i frisk luft. Vi vil legge forholdene til rette for aktivitet og miljø for alle aldre, dette også for å gi et bidrag til breddeidretten og forhåpentligvis også toppidretten inn i det neste århundre.

Skøytegruppa vil også benytte anledningen til å rette en takk til alle som har støttet opp om gruppa!

Etterskrift januar 2009:

10 år med sportslig suksess i skøytegruppa.

Mye har skjedd siden denne historikken ble forfattet i november 1999.

Skøytegruppa har de 10 siste årene opplevd en stor sportslig framgang. Antall utøvere har vært økende og de sportslige prestasjoner har resultert i mange rekorder, både klubbrekorder, kretsrekorder og norske rekorder.

Vi har hatt flere løpere som har representert Tynset IF og Norge på stevner i inn- og utland. Vi har også opplevd å være en av Norges største klubber under LM og NM.

Vi har også fått en norgesmester i juniorklassen, Even Johansen, som i 2009-sesongen er inne i sin andre sesong som landslagsløper. I februar 2008 tok han laurbærkransen i NM-junior allround. Han tok også sølv i NM-sprint junior i 2008.

I 2007 ble det bronse i NM-junior allround.

Denne framgangen for skøytesporten på Tynset hadde vi ikke våget å håpe på da vi skrev skøytegruppas historikk i 1999.

20.mai 2007 ble kunstgrasbanen offisielt åpnet etter at skøytegruppa har hatt is på banen gjennom vinteren. Vi var spente på hvordan dette ville virke. Men det var ingen fare. Da skøytesesongen var over, tok det ikke lang tid før fotballen var i gang.

Samarbeidet med fotballgruppa om dette prosjektet har vært til etterfølgelse. Anlegget er utrolig godt gjennomtenkt for vekselbruk skøyter og fotball. Dette er enestående i norsk sammenheng.

Skøytegruppa håper for Tynsets befolkning sin del at anlegget blir tatt godt vare på og at det blir flittig brukt.